Deig og boklansering

Jeg har bestemt meg for å skrive en bok. Dette valget tok jeg for snart 10 år siden og jeg har foreløpig skrevet fem avsnitt. Alle disse tilhører ulike bøker, så jeg anser meg selv som godt i gang med fem verk.

Tre av disse verkene aner jeg ikke hvor jeg har lagret.

Min neste bok skal hete «kunsten å gjennomføre».

Mens du venter kan du lese dette lille utkastet til en blogg jeg skrev mens jeg studerte:

Jeg elsker deig.

Aller mest elsker jeg deig som er ferdig stekt.

Et lite problem med det er at kjøkkenet mitt holder jevnt over 13 grader hele vinteren.

Får jeg først varmen opp på et behagelig nivå i det lille kottet, vil strømutgiftene alene gi bollene en kostnadsramme på 1500,- pr stk. I tillegg til rosiner som ligger på ca. en tier +/- for en diger boks. Dette vil gi bollene en total kostnadsramme på 1500,40,- pr stk. (pluss mel).

Derfor spiser jeg deig.

Sånn var altså livet som student. Jeg kjenner på følelsen av at ting har utviklet seg litt siden da. Nå er det varmekabler i alle gulv og boller er bare en fjern drøm. Boller er jo ikke sunt, vet du.

Vi sees på boklanseringen.

Nye tider

Røyking var kult til litt utpå 2000 tallet, så kom snusen feiende inn som en brun hipster-kladd og overtok fruer og herremens overlepper. Det kuleste av det kule var å se ut som du hadde joinet fightclub, - og tapt.

Nå levnes det heldigvis liten tvil om de positive helsemessige effektene av snus og røyk. Så vidt meg bekjent applauderes tobakksprodukter av helsepersonell verden over. Dette handler altså mest om å være hipp og kul. Hvilket fører oss til Vaping. Vaping eller el-sig som det heter på hipsk, dreier seg om å teknologifisere hippe ting for å gjøre det enda mer hipperete. Det holder ikke lengre å mangle fyr, nå skal du mangle strøm. Her er forbrukerne også rimelig samstemte. brente kjemikalier fra en oppladbar pinne er helsekost for kropp og sjel.

Det å være hipp i den moderne verden tror jeg ikke er helt lett. Ikke før har du kommet på noe helt nytt, så har Instasnapbook spredt din nyvining til den store vide verden. Alle andre gjør plutselig det som du tidligere var helt alene om. Prøv deg på en "jeg gjorde det før det var kult", og alle synes du er en dust. En hipster i evig søken om å være først. 

Derfor vil jeg nå hjelpe unge forsmådde hipstere som sliter med å være først. Jeg skal gi dere det nyeste av det nye - slik at en liten håndfull av dere kan være aller aller først.

Jeg introduserer EL - Snus!

Null tjære eller nikotin. Bare et nyladet klokkebatteri dyttet under leppa. 

Det er en viss fare for at ticks kan bli en ny folkesykdom, men ellers bør dette være en sikker vinner. Jeg fristiller herved ideen til alle hipstere som trenger noe nytt. 

Men kom ikke her og si at ikke jeg var først!

Kjenner du fjøslukta? Den kommer fra deg!

Ja jeg har ikke rautet siden forrige uke på bloggen her, så da passer det med et aldri så lite mø. 

Apropos raut. Jeg var på et kurs en gang med en fyr jeg ikke husker helt hva heter. La oss kalle ham Maximillian (Lurer på om det egentlig var Bjørn han het).

Maximillian sammenlignet personlighet med fjøslukt. Alle som har møtt en bonde som kommer rett fra fjøset skjønner hva jeg mener med fjøslukt. Det er en lukt som blir hengende ved uansett hvor mye man vasker seg. Selv om bonden har dusjet og pyntet seg til fest, henger noe av fjøslukta igjen. Ingen mengde Armani Black Code eller Jean Paul Gaultier kan fjerne den lukta. Men den lukta er også lukta av maten som skal på bordet vårt, så det er en viktig lukt. 

På samme måte er det med personligheten vår. Uansett hvor mye vi gjør oss til, og prøver å skjule ting, siver fjøslukta ut. Du er den du er og det kan du ikke skjule. Det vil si, du kan endre på det, men du kan ikke skjule det. Det er også en veldig viktig lukt, fordi alle rundt deg kan kjenne den. 

Så da må man kanskje bestemme seg for hva slags fjøslukt man ønsker å ha?

Bestemmer du deg for at du skal ha en fin dag, så får du en fin dag. Det lukter folk rundt deg, og det smitter. Du kan bestemme deg for at du alltid skal se folk i øynene når du hilser på dem, passe på at alle har noe i glasset, passe på å ikke avbryte når andre prater. 

Hvorfor brukte jeg disse eksemplene? Fordi jeg sliter med det selv. Jeg tenker jeg skal se alle i øynene og huske hva de heter. Plutselig har jeg tenkt på noe annet, og for alt jeg vet heter alle Kjøttkak I Bruhn Sause. Plutselig er jeg den eneste med full glass og tilfeldigvis er det jeg som også holder vinen. Og avbryting. Jeg blir helt flau når jeg hører den kjeften min gå.

Og folk lukter det. 

Men jeg merker også at de gangene jeg klarer å gjøre noe med det, så lukter folk det også. Jeg har nok en del mer  enn dette jeg bør jobbe med, men folk er så høflige at det får jeg aldri vite. Jeg kan egentlig ikke gjøre annet enn å tenke hva jeg gjør og så forsøke å finne ut hva slags fjøslukt det lager. 

Smell you later alligator! 

Hverdagskrim

Barnehagen til Lilly har en søppelkasse som ikke finnes.

Lilly har en forkjærlighet for de knøttsmå runde ostene man får i rød innpakning. Derfor sender vi gjerne med en liten ost i nistepakken, til frokost. So far so good. Når jeg leverer henne tar jeg gjerne å pakker ut osten før jeg går. Da starter problemene. Der står jeg plutselig med papir og plastbeholder i hånden, og har ingen anelse om hvor jeg skal gjøre av det. 

Jeg har kikket rundt langs gulvet, under boret og inne i skapene. Null kasse. Allikevel hender det at de ansatte oppdager min søken og sier " jeg kan ta det der". krøønsj, brett, borte!

- "jammen, hvor... hæ?"

I mitt stille sinn tenker jeg at såpass langt ute i året, vet nok alle hvor den kassen er. Derfor har jeg luntet stille inn på badet og kastet osteplasten i dunken der. I den hensikt å ikke tape ansikt. I noen tilfeller har jeg til og med tatt den lille røde klumpen med meg ut i bilen, kjørt til andre siden av byen og kastet den i søpla på kontoret. 

Jeg har blitt tatt ved nesen av en søppelkasse. 

Plutselig en dag sier Aina i bilen; "Du, vet du hvor søppelkassen er i barnehagen?"  Hva, er vi to? Aina aner heller ikke hvor den er. Først blir jeg glad for at det ikke bare er meg, men så tenker jeg litt. Hva om det ikke er oss det er noe galt med? Hva om det er søppelkassen som skjuler en mystisk hemmelighet? 

Illustrasjon av hvordan kassen kan se ut. 

Dette er det ingen som vet med sikkerhet.

Jeg har ikke veldig mye tid til søppeletterforskning, så jeg har slått meg til ro med at dette mysteriet forblir et mysterie, dersom ikke Kriminaloberinspektor Derrick tar saken.

Når det er sagt har jeg en liten følelse av at noen tusler rundt på kjøkkenet til Galtvort og stusser på hvor kassen deres har blitt av. 

Kommer du over en ugle som ser ut til å lete etter en søppelkasse, kan du bare sende den til meg. Jeg vet hvor den skal.

Tidlig krøkes

Med VM i skyskiting i full gang, passer det å fortelle at jeg har en slektning som er skihopper.

Det er en veldig nær slektning. Det er Lilly, datteren min. Hun har riktig nok aldri hatt ski på bena, og jeg får infarkt hver gang hun er mer enn 20 cm over bakken. Det stanser henne selvfølgelig ikke fra å klatre, hoppe og løpe på steder som sender pappas puls fra 45 - 170 på 0,3 sekunder. 

Som et eksempel gjør hun dette:

Det ser kanskje ikke så skummelt ut, men bak henne er det en halvmeter ned til gulvet- som igjen er i toppen av kjellertrappen. Fall og du faller langt...

Det var akkurat det jeg trengte. Jeg som er redd for at hun skal skade seg når hun leker med puter.

Jeg mistenker at hun gjør det bare for å kødde med meg, og så sta som hun er kan jeg nok bare glede meg til at hun skal sette utfor selvmordsbakker rundt hele Europa. Kun for å se mitt bleke ansikt. 

Hun blir i såfall den eneste på landslaget som hopper med fallskjerm og lander på tjukkas. Der gir jeg meg ikke!

Noen som vet om et bra sykehus nær Garmisch-Partenkirchen?

Oljesøl

Det går litt tråklete for oljebransjen i disse dager. Mange mennesker har mistet jobben og flere står i fare. Det er fryktelig for de som ikke lenger har noen jobb og det er ikke bra for økonomien til Norge. Allikevel er det en oppside til det som skjer. 

Plaskende rundt i oljesølet svømmer det en bråte nyskapende grundere som kommer opp med helt nye ideer for organisering, økonomisering og konsepter. På et eller annet tidspunkt går bakken tom for olje. Hodene våre går derimot aldri tomme, og tiden er virkelig inne for å bruke dem.

Jeg har ikke enormt mange lesere, men noen hundre svinger innom siden i løpet av et døgn (mange takk). Derfor har jeg lyst til å vise frem et par grundere som jeg synes er flinke og som fortjener så mye drahjelp i oppstarten som mulig. 

(Jada jada, mitt bidrag blir vel beskjedent, men alle munner drar)

Først ut:
Rune Marthinussen, Vitrum

Bildet er sakset fra: fvn.no

Rune har jeg jobbet med tidligere og jeg er også så heldig å få lov til å jobbe bittelitt på dette prosjektet også. Konseptet til Rune er egentlig veldig enkelt. Han har ikke en stor dyr produksjon som trekker opp prisene på produktene hans. I stedet har han ordnet seg avtaler med produsenter som leverer fortløpende til ham etterhvert som han selger. Det er kostnadseffektivt. På den måten kan han fokusere på kunden, og la andre bruke tid på produksjon. Det tjener kunden på :)

Nettbutikken finner du på: http://vitrumvindu.no/ om du  skulle trenge et vindu eller to. 

Du kan også lese om ham her 

Ivar Langenes

Dette bilder er også sakset fra: fvn.no

Ivar kjenner jeg ikke så godt, men man er da i det minste på hilsen. Han er i gang med klesmerket Urban Pioneers. De fleste kjenner ham nok best fra Bølger og Image, men nå er det altså nye prosjekter på gang. Du kan lese mer om det HER

Jeg vet ikke mye om dette prosjektet, men jeg skjønner at Ivar er rett man for jobben. Motekongen Ola Mæle kaller ham et selvgående artilleri. Hvilket er en beskrivelse som passer veldig godt med det inntrykket jeg har av Ivar. 

Her kan jeg ikke gjøre annet enn å ønske lykke til!

På tide med en liten bekjennelse. Denne bloggen tok en litt annen retning enn det jeg tenkte. Ingen av disse to herrene kommer fra oljebransjen... 

Mange andre grundere kunne nevnes. Jeg kunne tatt med:

Harald Sannarnes og Din Reisepartner;  http://www.dinreisepartner.no/

Terje Sannarnes og Rank nr.1; http://www.ranknr1.no/

Herlof Herlofsen og  YESS Hotel; http://www.yesshotel.no/

Eirik Egeland og  Trilobite Microsystems: http://www.trilobite.no/

Jeg kunne nevnt dem men jeg gjør det ikke fordi så mye name dropping blir litt kleint.

Ingen av dem jeg har nevnt i bloggen kommer fra oljen, men når jeg tenker på det så betyr det ikke så mye. Poenget mitt er kanskje heller at de er oljen. De er den nye given som vi kommer til å trenge i Norge fremover. Når oljen ikke kan bære oss lenger trenger vi folk som bretter opp armene og skaper noe på andre måter.

Stå på folkens!

Nei søren heller. Leste gjennom bloggen før publisering og innser at jeg ikke har nevnt EN ENESTE kvinne. Nå rekker jeg heller ikke å gjøre noe med det for Stian kommer på kaffe besøk. 

På den andre siden fikk jeg en idé til et nytt innlegg; Kvinnelige grundere. Supert!

KaosBrygg

Hei igjen.

Tenkte jeg skulle fortelle om en fyr jeg kjenner. La meg kalle ham en tjomi, kamerados eller nær bekjent. Hans egentlige navn er Bryggeren.

Dersom du liker øl som smaker noe annet enn tjukt vann, så er Bryggeren mannen. Under merkevaren KaosBrygg produserer han smaksopplevelser man bare kan lengte etter. Det brygges kaotiske smaker, men det er veloverveide kaotiske smaker. Jeg får vann i munnen bare av minnene. 

Dersom du tror dette er alkohol reklame kan du bare slappe helt av. Varene er ikke å få kjøpt. I hvert fall ikke enda.

Er det Bryggeren vi ser nede i hjørnet?

Grunnen til at jeg skriver om Bryggeren er fordi han driver med noe han åpenbart elsker. Det gir resultater. Med litt lidenskap kan man nå steder above and beyond.

Jeg har spurt meg selv noen ganger om jeg egentlig driver med min lidenskap? Av og til er det ganske kjedelig det jeg gjør. Regninger, regnskap og skuffelser når ting man trodde skulle skje, ikke skjedde. Svaret blir allikevel alltid det samme. Jeg elsker å jobbe i mine egne virksomheter. I motgang og medgang er det en livsstil å gjøre det jeg gjør. Jeg tror aldri jeg kommer til å få en "vanlig jobb" hvor jeg kikker på klokka for å vite når det er lunch og når jeg skal hjem. 

Heldigvis er vi alle forskjellige og vi ønsker ulike ting. Ellers hadde det blitt vanskelig å få til noe som helst.

Har du funnet din lidenskap? Jeg vil gjerne høre hva folk driver med og hvorfor de elsker det. Skriv en kommentar, eller send en mail til jon@kommunikas-jon.com om du vil dele :)