Ingenting

I dag hadde jeg tenkt å blogge om en konsert som var i kantina på UIA. Etter å ha kikket  på vokalisten som nervøst klamret seg til mikrofonen en god time FØR konserten begynte, måtte jeg dessverre gå på forelesning. Synd, fordi de hadde image som tilsa at de var flinke... men det vet jo ikke jeg noe om for jeg var ikke der....

Siden det ikke ble noe, blogger jeg heller om ingenting

                foto: kommunikas-jon


Ingenting er det motsatte av alt. Vil tro det er trygt å påstå at alt er alt... Alt er jo et rimelig dekkende begrep i grunn. Men om alt er alt hva er da ingenting?

 Kanskje ingenting er følelsen du får når alle rundt deg treffer noen de kjenner og du står der som en tosk alene?

niks.. for det er jo tiden for:  "oookei, bare prøv å se kuuul ut" uttrykket, som ærlig talt bare ser desperat ut.

kanskje ingenting er vakuum?
Kanskje, men forskerne forteller jo om alt det fantastiske som skjer i vakuum. Slikt som prosjektilers omvendt proporsjonale virkning (eller no?)   Det er alt for komplisert til å være ingenting...

Kanskje ingenting er lyden av ett tre som faller i skogen uten at en eneste filosof hører det?
Sannsynligvis ikke for den beveren som feilberegnet fallvinkelen og fikk treet midt i knollen!

Kanskje ingenting er å lukke øynene, lytte til at bølgene slår mot svabergene og kjenne en mild bris som stryker deg over ansiktet....

                                                      
                                                                                                                                                    kanskje?